torsdag 30. april 2009

Dag 2


Natten var preget av oppkast og at hun generelt var urolig.Jeg kom inn til henne i 05.30 tida og da kastet hun opp igjen.De sluttet med morfin og gikk over til Petedin i tillegg byttet de over til et annet kvalmestillende.

Det hjalp utover dagen og hun fikk komme inn på rommet mitt :-)
Hun har sovet og kastet opp flere ganger i dag og i kveld,men er roligere i kroppen.Så jeg føler hun får god smertelindring.
Vi har prøvd å tilby henne drikke og is,men hun vil ikke ha noe....vi prøver
igjen i morgen.

Klovnen Knut var her i dag og det var morro,Caitlin lo ikke men jeg tror hun kosa seg....hun klapp og vinka til han etterpå så det var nok morro.
Det er temmelig tomt her på avdelingen nå....merker at det er langhelg.
Det er deilig,da blir det litt ro og fred,ellers er det jo ganske hektisk her.
Tid for å krype under dyna for i dag...håper på en bedre dag i morgen...klem

onsdag 29. april 2009

Caitlin ble operert i dag


Så ble det operasjon siste uka i April...Hun ble lagt inn i går og både Roger og jeg ble med innover.Etter alle prøver og undersøkelser dro vi til byen og kosa oss.Vi spiste middag på Fridays og snuppa jogget seg deretter nedover karl johan og stoppet på veien for å danse etter musikk i gatene...Så dro vi på litt shopping på Oslo city og deretter var det tilbake på riksen.

Da var det litt klargjøring for morgendagen og et deilig bad før det var natti natt...hun sovnet vel i 23.30 tiden....gjeeeeesppp...
Hun våknet ca kl 06 ....veldig trasig siden hun sto som nr 2 og det betød laaaang fastetid.Men det gikk greit,tror barn mange ganger forstår mer enn man tror.

Vi gikk ned til operasjonstuen i 11 tida og ble kallt tilbake til oppvåkningen i 14 tida..
Operasjonen ble mer skånsom en tidligere antatt...de har ikke flyttet colostomien men beholdt plasseringen.De har bygget opp arrvevet innenfra....(veldig kort fortalt..) Dermed håper vi at magen vil bli flatere i det område som igjen gjør at det skal bli lettere og bandasjere..

Hun har i ettermiddag og kveld kastet opp og vært veldig urolig...
Til tross for morfin og andre medesiner er hun veldig urolig....så vi vet ikke helt hva som plager henne helt.
Mulig en lege skal se på henne i natt.
Nå skal jeg sove noen timer før de kanskje henter meg....natti natt.

søndag 19. april 2009

En liten skildring



Jeg står på badet å klipper til stomiutstyr,greit å ha gjort det i forkant så blir stellet lettere neste gang.Linnea Marie og Caitlin Isabella sover godt i hver sin seng...Mine to små herlige engler.

Jeg legger utstyret på plass under vasken og fyller opp med mesoft og bleier.
Daglige rutiner som er blitt vante rutiner i en hvilken som helst familie...bare litt annerledes.


Det er uvirkelig å tenke tilbake på disse 2 snart 3 årene som har gått...
Mange bilder dukker opp i det tankene begynner å løpe...det kniper i magen og jeg føler det knyter seg til langt inn i ryggen...Cailtin skal nok en gang opereres...for 7 gang...


Det begynner å dryppe inn litt om litt at vi har nok en tøff tid foran oss.
Lille fighteren vår må igjennom nok en bøy på veien for en bedre livskvalitet.
Det føles så urettferdig og jeg kjenner meg usikker og redd....

redd for at hun skal bli like dårlig som sist og for at det skal bli mislykket denne gangen også.Vi har jo ingen garantier...

Jeg lister meg inn på rommet og lar døra stå på gløtt så jeg får litt lys.
Caitlin puster tungt,sutten i munn og kosekluten i armkroken.
Jeg står å beundrer henne en stund,så uskyldig og så forsvarsløs..
Hun ligger naken i senga,det er det beste hun vet,bare i bleia
Da slår det meg som det slår alle andre stadig vekk....hvordan kan det være så mye med henne...hun er jo så frisk og fin...
Ufattelig vanskelig å forstå,ja helt klart selv for oss er det så uvirkelig til tider at jeg føler jeg står ved siden av meg selv...


Caitlin snorker og sover godt i den trygge senga si,snart skal hun nok en gang flytte inn på riksen.....
Lurer på hvor mange mnd vi har bodd der tilsammen nå....vårt andre hjem..
Må jo le med tanke på at Caitlin føler seg så godt som hjemme der....
hun vet akkurat hvor isen til avd ligger...ikke minst Narvesen.


Jeg legger dyna godt rundt henne og stryker hånda mi over den herlige lille babyen min.
For babyen min kommer hun nok til å være lengre enn hun selv vil...
vi har jo så mye å ta igjen....

Klem fra Mamma :-)