Endelig kunne vi reise hjem...

Vi tok sjansen på å reise hjem på perm fredag 5 juni...Caitlin viste ikke så mye ubehag fra morran og heller ikke utover dagen,så da viser det seg at det hjalp å bytte til en annen antibiotika.

Vi var hjemme utpå kvelden.

Dagene er litt opp og ned for henne,hun har en del mareritt og er urolig når hun skal legge seg.Stellet er heller ikke så lett,men hun kommer seg.

Hun forstår så mye mere nå og det gjør alt så mye mere tøft.

Vi tar en dag av gangen og håper på det beste nå.

Hun har startet så vidt i barnehagen denne uken og det er godt for henne.

Selvom det er som en ny innkjøring da hun ikke vil at vi skal gå.

Det er veldig rart og skummelt å være hjemme igjen.

Nå ligger alt ansvaret på oss igjen....jeg føler jeg må være enda mere oppmerksom nå enn før...

Det er tøft men vi må bare nå virkelig håpe at alt går bra fremover nå.

Det blir et kort innlegg...må få lagt meg...

natta klem....

Vi er fortsatt på riksen...

Fredag for en uke siden så det ut til at vi kunne reise hjem på perm...men på kvelden startet hun med enda mere tak og smerter...denne gangen mye tydligere i form av at hun holder igjen når hun skal tisse...Hun sto oppreist å kastet seg ned på knærna så vondt var det..

Hver gang hun skal tisse har hun voldsomme smerter og er urolig og frustrert.

Det var mange timer etter det suprabubiske kateteret ble fjernet som dette virkelig tok av...dermed så tror jeg nok at ubehaget hun har følt tidligere har ligget i blæra/urinveiene...

Hun får ibux som tar toppene på smertene men ubehag har hun selvsagt fortsatt...hun er nå først og fremst satt på en ny antibiotika.

Vi skal se ann frem til uka om hun kan bli bedre av det...hvis ikke blir det evnt andre tiltak.

Linnea og Roger kom til Oslo på lørdag og vi feiret pinsa her.

Vi dro i vigelandsparken og spiste igjen på Hard rock kafe:-)

Kjente jo at jeg ikke har den tålmodighten og roa som jeg ellers har og kan vel innrømme at jeg nå vil ha veldig godt av å komme meg hjem litt.

Men vi kosa oss så godt vi kunne og kosa oss i det fine været.

Forutenom denne nye utfordringen med urinveiene så ser alt annet veldig bra ut nå.Jeg har tro på at denne stomien vil funke bra på henne.

Hun er blitt hele avdelingens lille maskot så hun trasker rett inn på personalrommet og finner seg til rette blant kirurger og sykepleiere...:-)

Hun sprer mye glede og latter her hver dag...og det har vel vi alle godt av her inne :-)

I morgen kommer Roger og jeg drar hjem til Linnea...vi skal ha flere dager sammen nå og det skal bli godt.Skal også bli utrolig deilig å få litt oversikt hjemme.Ikke minst lade opp batteriene..

Vi er jo forespeilet at vi må ta den tiden det tar for å finne ut hva som plager snuppis.Så da er det bare å håpe hver dag for at dette ordner seg helt plutselig...

Nå må jeg få lagt meg....zzzzzzzzzzzz