Det ble utført kontrast røntgen fra stomien på tirsdag og denne røntgenlegen kunne heller ikke se at det var noe i veien..bortsett fra at det så ut til at en del av tarmen så litt inaktiv ut....dermed så kunne vi jo bare reise hjem for da hadde de jo sjekket det som sjekkes kan...vi dro hjem på perm for å se ann de neste dagene...magetakene vedvarte men var moderate da Caitlin ikke ville ha mat og drakk veldig lite...onsdag fikk hun feber i 39 og jeg informerte rikshospitalet om det da jeg følte for mere og mere å forholde meg til dem...Jeg ba dem også om å tenke over om hun kanskje kunne legges inn på riksen for videre utredning da jeg ikke fikk fred for at det måtte være noe galt.De skulle diskutere det på morgenmøte torsdag morgen og så ringe meg.
Natten gikk greit og Caitlin spiste faktisk en god frokost...dermed var jeg veldig spent på om hun kom til å få mere smerter siden hun spiste mere enn de andre dagene...
Det gjorde hun og det ble bare verre og verre...det var som knivstikk i magen hennes.Jeg begynte å filme for å evnt kunne redigere det etterpå så sykehuset selv kunne få se hvordan hun hadde det.
Da kvelden kom og jeg skulle gjøre stellet til natten,oppdaget jeg at det var litt skitt rundt stomien...jeg vasket vekk og lot tørke og dermed startet det plutselig å boble opp avføring opp fra magen ifra feste på stomien.
Jeg ringte straks til Riksen for å si ifra og vi fikk komme samme kveld...
Vi ankom riksen i oo.30 tiden.
Mamma og pappa tok med seg Linnea hjem så Roger og jeg dro hit begge to.
Lang historie kort...
Det ble tatt nye røntgenbilder og UL men mesteparten sa seg selv.Hun hadde et hull i tarmen som da lakk avføring ut i frokant av bukhinna...heldigvis...
Det måtte opereres ganske kjapt da det ikke er liv laga...dvs ny stomioperasjon...og nå hadde de ikke noe valg,den måtte legges på andre siden...Det viste seg nemlig også det at en ca 4-5 cm av tarmen hennes ikke fungerte i tillegg...den var stiv og betent..den måtte bort.
Dermed ble det en stor operasjon alikevel.
Hun ble tatt som førstemann lørdag 16 mai og vi gikk fra operasjonstuen kl 9.30 og hun var ferdig ca kl 13.30...
Det er så uvirkelig og absurd alt sammen....ikke til å tro liksom...hvordan går det ann å være så uheldig...dette er så urettferdig...:-(
Hun sov seg for det meste igjennom dagen og natten...
I dag har hun hatt en del kvalme og vært veldig anspent å redd...jeg måtte holde meg på god avstand frem til i kveld...Nå får jeg kose litt på henne...
Hun har kastet opp noen ganger i dag også...så nå har de økt dosen på morfinen.
Det er vondt å se henne nå....hun ser på meg med store øyne...kan nesten lese det i øynene...HVORFOR...nå igjen...:-(
Jeg håper virkelig hun kommer seg bedre denne gangen.
Det er jo 17 mai og det har vært en rar dag for oss....Det har jo ikke føltes som det i det hele tatt...Linnea har gått i toget for første gang og det var stor stas..Roger gikk sammen med henne.
I morgen skal hun feire bursdagen sin med klassen og det blir nok stas...Mamma og søss skal stille opp å ta på seg den feiringen.
Planen er at jeg skal komme meg hjem på torsdag så vi kan feire dagen hennes alle sammen...bortsett fra Caitlin da...vi har spurt barnevakten vår om hun har lyst til å være her i den tiden...men vi får se hvordan hun har det på torsdag.hvis hun har det ok så blir jeg hjemme fra torsdag til søndag....jeg skal nemlig i bryllup på lørdag...
Men nå har snuppa sovnet her ved min side...hun ligger på intensiven så jeg tusler straks til rommet mitt...så natti natt for denne gang...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar